I følge læreplanens generelle del skal opplæringen gi elevene “kyndighet og modenhet til å møte livet sosialt, praktisk og personlig”. En god sosial og personlig utvikling er også viktig for elevenes faglige utvikling.
Hva skjer i pausene på skolen?
På Nyskolen har elevene mye tid til å øve på sosiale relasjoner. Vi har to lange pauser med utelek, og mye samtale og diskusjon i undervisningstimer og møter. De som jobber på skolen følger elevene tett, og hjelper dem å løse konflikter, være inkluderende og å øve på selvhevdelse og å si fra på en god måte dersom noen ikke er så greie.
Pausene starter allerede i garderoben. Vi har alltid garderobevakt som hjelper elevene i garderoben – ikke så mye med påkledning, men med relasjoner. Praten går livlig mellom elevene; leken skal planlegges, en konflikt skal løses, venner som har vært i forskjellige grupper skal finne hverandre.
Fri lek
I bakgården er det fri lek. Det er nesten alltid en gruppe som velger fotball, og de får bruke den ene enden av bakgården som bane. Der kan man løpe og rope og få ut mye energi. Lagsport er også god samarbeidstrening, og svært mange av disse elevene er gode på å heie hverandre fram og utnytte hverandres sterke sider. Ingen er ekskludert fra spillet, både 1. trinnselever og voksne kan bli med, men den største gruppen er jenter og gutter i 6.-7. trinn.
Selv om bakgården er liten, har vi en stor huske, og den er i kontinuerlig bruk i alle pauser. De som ikke vil leke i bakgården, men ønsker seg mer plass, kan gå med to-tre voksne til Jordalparken. Parkvaktene ringer i en bjelle, og alle som vil til parken løper for å stille opp to og to, så de kan telles raskt og komme seg trygt over veien og til parken. Der sprer de seg utover klatrestativer, steinlabyrint, trær og balanseleker. Om vinteren aker de i akebakken, gjerne samtidig som de leker “har’n” eller «kongen på haugen».
Voksenstyrte lekeaktiviteter
Det er også vanlig at en voksen leder en aktivitet. Det kan være noe kreativt som å male eller bygge med klosser, eller en skattejakt etter skjulte lapper, eller slengtau, hoppetau eller rockeringer. Dersom noen føler seg sjenert eller alene er det lett å delta på denne aktiviteten, og spesielt i høstsemesteret oppstår det her vennskap mellom elever som ikke har “oppdaget” hverandre enda.
Når en konflikt oppstår
Gjennomgående har vi det synet at i en konflikt er det alltid to parter. Begge må bidra for å løse konflikten. Selv i den enkleste typen konflikt hvor en har gjort noe galt mot en annen uten grunn, må de være to til å løse den, en må unnskylde, beklage, reparere eller forklare, og en må ta i mot dette og være villig til å sette strek. Elevene er sjelden langsinte, og å vente en stund med å snakke sammen om konflikten kan ofte bidra til at begge parter får en bedre forståelse og at løsningen kommer lettere og blir bedre.
Innimellom har enkeltelever et problem med at de kommer i konflikter så ofte at de får et stempel blant medelevene som “slem” eller “sint”. Merkelapper gjør ofte at en situasjon blir fastlåst; selv om eleven forbedrer seg, så henger merkelappen fortsatt på og holder eleven fast i en gammel rolle. Lærerne leter derfor etter ting å rose hos sine elever som strever, og løfter fram positiv utvikling slik at medelevene også hører det. “Per øver på å ikke stikke sidemannen med blyanten sin og i denne timen har han klart det helt strålende!” Med slike beskjeder får alle elevene en følelse av at merkelapper – eller dårlig oppførsel – er noe som kan endre seg.
Les mer her om hvordan lærerne på Nyskolen blir kurset i Ross Greenes metode for problemløsning.