Nyskolen i Oslo som alternativ til andre skoler
Demokrati og demokratisk deltakelse er en grunnpilar i hele det norske skolesystemet, og har en tydelig forankring i den offentlige læreplanen. Hvordan dette realiseres og kommer til uttrykk på de ulike skolene varierer i stor grad, og det samme gjør graden av demokratisk praksis og deltakelse.
Nyskolen i Oslo har en annen og tydeligere måte å arbeide med demokratiopplæring og demokratisk deltakelse enn det som finnes hos andre skoler i Norge.
Dette kommer til uttrykk i skolens manifest og den lokale læreplanen i demokrati og demokratisk deltakelse, i organiseringen av elevens skolehverdag, bruken av pedagogiske metoder og i skolens egen metode for prosjektarbeid, Heureka-modellen.
For elever og foreldre vil det som skiller Nyskolen i Oslo fra andre skoler først og fremst komme til uttrykk i dette:
- Nyskolen i Oslo har minimum to direkte-demokratiske møter per uke. Dette er møter der alle elever kan fremme forslag som de får drøftet etter en fast modell og der alle elever har stemmerett, uansett alder. Hver møtedeltaker har en stemme. Det ene møtet omfatter hele skolen, og kalles Saksmøtet, det andre møtet er delt i barne- og ungdomstrinn og kalles henholdsvis Barnetrinnsmøtet og Ungdomsmøtet. Det er lovverket som setter rammene for hva møtene kan bestemme over. Saker som ikke kan stemmes over i møtet, kan likevel belyses og diskuteres for å gi elevene mer innsikt i saken.
- Elevene ved Nyskolen går i aldersblandede klasser der elevene har opplæringsansvar for hverandre i forhold til demokrati. Elever med erfaring fra gruppens lærer opp de yngre under støtte og veiledning av lærerne.
- Nyskolen i Oslo gjennomfører to ganger per skoleår tverrfaglige prosjekter etter en modell som skolen selv har utviklet på bakgrunn av den danske Bifrost-skolen. Modellen innebærer at elevene både medvirker direkte til planlegging av undervisning og gjennomfører egen forskning på et selvvalgt emne innenfor hovedtema. Dette gjelder alle elever fra og med første trinn, og det er en gradvis progresjon i medvirkning og forskning gjennom hele skoleforløpet.
- Skolen har økt timetall i forhold til det minstetimetall som læreplanen krever. Dette økte timetallet brukes til ulike aktiviteter knyttet til opplæring i demokrati og demokratisk deltakelse. Elevene har direkte medvirkning på hvordan denne tiden brukes, blant annet gjennom å planlegge og gjennomføre aktiviteter som fremmer samarbeid og fellesskap og valgmuligheter knyttet til de aktiviteter elevene kommer fram til.
- De ansatte ved Nyskolen i Oslo arbeider etter prinsippet om dialogisk pedagogikk og er gjennom arbeidsavtalene forpliktet til å undervise i tråd med den lærerrollen som beskrives i skolens manifest og lokal læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse. Under dette ligger også at alle ansatte er forpliktet til å delta i intern kursing for å øke egen og samlet kompetanse om demokratisk utdannelse og praksis, samt å dokumentere elevmedvirkning i alle planlegging, gjennomføring og evaluering knyttet til undervisning og læring.
- Elevene har oppgaver i faste, mindre grupper som utfører oppgaver som de både har relevant læringsutbytte av og som fellesskapet nyter godt av. Gruppene er satt sammen på tvers av klasser og alder og elever medvirker til hvordan gruppene skal settes sammen for å både skape trygghet, trivsel, god sosial læring og godt faglig læringsutbytte. Dette innebærere for eksempel matlaging, der de får praktisk opplæring i matlaging og ernæring i tråd med læreplanen i mat og helse, og får servere mat til klassene og skape et fellesskap rundt det å spise et måltid sammen. Andre eksempler kan være planlegging og gjennomføring av faste tradisjoner som FN-dagen, karneval, markering av religiøse høytider fra ulike religioner eller den årlige markeringen av samefolkets dag 6. februar. Elevene medvirker til hvilke oppgaver gruppene skal utføre gjennom å fremme forslag til Saksmøtet, som har myndighet til å fatte vedtak i saken, innenfor gjeldende lovverk.
Elevene ved Nyskolen i Oslo møtes jevnlig på tvers av trinn og alder for å både ha demokratiske møter sammen og for å ha faglige opplevelser sammen. Innholdet i de faglige fellestidene bestemmes i samarbeid mellom elever og lærere. Elevene kan foreslå emner og aktiviteter og lærerne arbeider med å knytte det opp mot relevante kompetansemål. Dette innebærer at elevene på skolen opplever en større grad av valgfrihet og medvirkning enn ved de fleste andre skoler. Disse aktivitetene inngår i den ordinære fag- og timefordelingen, og er derfor koordinert av ansvarlige faglærere, selv om elevene kommer med forslag.
Skrevet av Nyskolens daglige leder Sunniva Sandanger, 2023.