Nyskolen har et ukentlig saksmøte som er obligatorisk for alle elever og ansatte. Møtet ledes av en gruppe elever fra ungdomstrinnet. Skal du melde en sak inn til saksmøtet må du skrive den opp i saksmøteboka. Elevrådet på Nyskolen tar imot alle sakene, og legger dem fram på første saksmøte. Noen saker er rene diskusjonssaker, mens andre er saker som blir avgjort ved avstemming. Alle har èn stemme. Her finner du vedtakene fra saksmøtet.
Saksgangen er som følger:
- Saken blir sendt inn til elevrådet, som avgjør om den skal rett til saksmøte eller sendes til lærermøte eller andre instanser først.
- Når saken kommer til saksmøtet blir den lest opp og alle kan stille spørsmål til saken slik at vi får en felles forståelse.
- Deretter er det første avstemming.
- Parten som får minst stemmer kan så argumentere for sitt syn. Etterpå får flertallet uttale seg.
- Så er det klart for andre avstemming og saken avgjøres ved simpelt flertall.
På denne måten sikrer vi at alle elever og ansatte får medbestemmelse over sin egen dag. Alle elever lærer seg etter hvert å komme med saklige argumenter og fremme en sak for et fellesskap. Det er en viktig kunnskap å ha med seg.
Elevene øver på kritisk tenkning
Å kunne tenke kritisk innebærer å vurdere, å forsvare, å kritisere, å evaluere og å analysere. Alle disse elementene må derfor være med når vi planlegger undervisning og når vi gjennomfører ulike møter på Nyskolen.
I januar 2015 la Jette Christensen fram forslag til ny Ap-politikk på kunnskapsfeltet: Elever allerede på barneskolen må lære seg kritisk tenkning på lik linje med lesing og skriving. Hun sier til Dagsavisen at det er nå avgjørende viktig at evnen til kritisk tenkning er noe all undervisning blir kanalisert inn mot. Saksmøtet på Nyskolen i Oslo er et godt eksempel på hvordan kritisk tenking kan utvikles. Og et godt eksempel på at direkte demokrati er et viktig verktøy i forhold til «å lære seg kritisk tenkning».
Ungdomstrinnselevene leder møter
Elevene på ungdomstrinnet leder skolens saksmøte, og i tillegg styrer og leder de et ukentlig ungdomsmøte uten medvirkning fra lærerne. På barnetrinnet er det tilsvarende et ukentlig barnetrinnsmøte på starten av dagen. Resten av ukas dager starter med et felles morgenmøte for elevene og de ansatte på barnetrinnet. Møtet varer i 30 minutter.
Demokrati er et begrep som har svært mange betydninger og gir ulike assosiasjoner for ulike mennesker, avhengig av bosted, bakgrunn, politisk tilhørighet osv. Når vi på Nyskolen snakker om demokrati, dreier det seg både om en grunnholdning til hvordan man møter menneskene rundt seg og om et styresett. Nyskolens syn på demokrati er nedfelt i vårt manifest.
Demokrati som styresett handler om beskyttelse av individets rettigheter til å uttrykke seg, til å bli behandlet rettferdig og til å bli hørt. Dette skal ivaretas på Nyskolen i Oslo og prege måten skolen drives på både administrativt, organisatorisk og inn i klasserommene. Retten til medbestemmelse vil her være rammet inn og begrenset av lovverk, som læreplaner og Opplæringsloven, og av hensynet til fellesskapet og felles interesser, samt den retten hvert enkelt individ har til å bli beskyttet.
Demokrati som grunnholdning handler om hvordan mennesker i et fellesskap behandler hverandre. På Nyskolen i Oslo definerer vi dette som et fellesskap der:
- alle har rett til å uttale seg
- alle har tale- og stemmerett i saksmøter og tilsvarende møter på trinn/i grupper
- alle blir snakket til med vennlighet og respekt
- alle kjenner til, eller får hjelp til, måter å ta opp og løse utfordringer på
- alle har rett til kunnskap og til å lære å tilegne seg kunnskap
- alle får opplæring og praksis i hvordan man kan snakke om, påvirke og endre saker i skolehverdagen
- alle, i løpet av skoletiden, får opplæring og praksis i hvordan man kan snakke om, påvirke og endre saker i samfunnet rundt seg
- alle har rett til hjelp fra lærerne og medelever hvis de føler seg krenket eller dårlig behandlet av voksne eller barn
- skolen preges av åpenhet og dialog og mulighet for utvikling og endring
Når man hele tiden har så mye informasjon tilgjengelig er det meget viktig å kunne vurdere hva som er nyttig og unyttig informasjon, og om det man leser/hører faktisk er korrekt. Derfor er det viktigere enn noen gang å tenke kritisk for å kunne danne seg en mening om hva som er rett og ikke, skriver Martin Hanstvedt i bloggen «Kritisk tenkning – en treningssak«.